Seminar om Scene og Sikkerhet 2015

Det ble i månedsskiftet april-mai 2015 avholdt seminarer rundt om i Troms, der scene, sikkerhet og teknisk utstyr var tema. Rom for kultur samarbeidet med Hålogaland Teater (HT) og Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) om seminaret. Det ble et praktisk seminar der både deltagere og innledere sørget for at innholdet ble konkret og matnyttig. Sjekk ut oppsummeringen fra de tre seminarene og presentasjonene fra daglig leder i HATS Irene Nordhaug Hansen, og driftsleder og avdelingsleder for scene og rekvisitt på HT, Torbjørn Hjelmen.

Utgangspunktet for seminaret er etterspørsel etter hjelp om gode valg når kulturarbeidere på de ulike lokale kulturbyggene ønsker en bedre løsning for sine scenerigger, samt veiledning i hva som kan være en god investering når man skal kjøpe nytt teknisk utstyr. Når Rom for kultur har vært på befaringer ute på grendehus, samfunnshus og andre arenaer, både i offentlige eide og i lagseide anlegg, har vi sett flere eksempler på usikre installasjoner i tak, vegg og dragere, og vi har notert oss varierende bevissthet om ansvarsforhold ved bruk av blant annet lokaler og installasjoner (scenerigg). Det har vært et mål for oss å øke bevissthet på sikkerhet, gi noen perspektiver på konsekvenser, og gi noen tips, erfaringer og gode veiledere for et fremtidig oppgraderingsarbeid.

2Seminar scene, sikkerhet og tekn utstyr, Harstad 5.5.15Ansvar
Irene Nordhaug Hansens innlegg Generelt om sikkerhet og ansvar – frivillig ansvar? tok for seg i særlig grad hvem som har ansvar til enhver tid under arrangement og tilstelninger. Når revylaget leier et lokalt grendehus for sin årlige revy, eller en vennegjeng arrangerer konsert i det samme huset, eller du har lånt grendehuset til bryllupsfesten, hvem har ansvar under forestilling? Hvem har ansvar for teknisk rigg? Hvem har ansvar ved en eventuell brann? Hva skjer om man opplever dødsfall under et av sine arrangement? Hva er leietagers ansvar og plikter og hva er huseiers ansvar og plikter? Har publikum noe ansvar selv? Det er helt klart at det er mange ting som er verdt å tenke på, om man skal ha et arrangement i eget eller andres hus/ arena. Samtidig som man må avklare ansvarsforholdet, bør lag og foreninger tenke gjennom om de har rutiner på hva som må gjøres og hvem man ringer til osv., når uhellet er ute. Det er også vel verdt en gjennomgang på hva slags informasjon om hus, sikkerhet og rutiner man faktisk overleverer til leietager sammen med nøkkelen. Som leietager bør du sikre deg informasjon som gjør at du har kontroll om noe uforutsett skulle skje.

7Seminar scene, sikkerhet og tekn utstyr, Malselv 21.4.15Scene og sikkerhet
Torbjørn Hjelmen fra Hålogaland Teater ga oss en kort oppdatering og påminnelse av et utvalg av lover og forskrifter som vi som eier eller vi som leier og benytter oss av lokalenes tekniske rigg, er omfattet av – uansett om vi jobber i det frivillige feltet eller det profesjonelle feltet. Når det gjelder ansvar betyr det lite om du er proff eller amatør, ingen er fristilt enkelte punkter i for eksempel Arbeidsmiljøloven eller forskrift om utførelse av arbeid. Når det gjelder scenerigg og arbeid på scenen, er det også noen standarder som er retningsgivende for hvordan arbeid skal utføres, med tanke på sikkerhet både under arbeid og kunstnerisk aktivitet senere. Iver og entusiasme for arrangementet kan ikke overskygge behovet for sikkerhetstiltak og gode rutiner, mange er kanskje ikke bevisst på at bruk av for eksempel stiger og gardintrapper har sine forskrifter, som du som arrangør eller huseier bør kjenne til. En scenerigg er full av ulike enkeltkomponenter, som i seg selv er viktig som sikkerhetskomponenter i og med at de henger over hodene våre og de som til enhver tid er på scenen – eller over publikum i lysrigger i salen. Er ikke hver og en komponent forskriftsmessig merket med produsent og tillatt belastning (merking på pose hjelper ikke, for posen havner oftest i søpla, og da står du igjen med en komponent som ikke er merket!), da bør den byttes ut – den kan brukes til mange andre ting, men ikke som sikkerhetskomponent på en scene.

7Seminar scene, sikkerhet og tekn utstyr, Harstad 5.5.15Ulike varianter av sikkerhetskomponenter, som fiberstropp, stålwire, sjakler og diverse til oppheng ble sendt rundt, både med og uten godkjent merking. Vi fikk en innføring i lesning av ulik merking og blant annet begrepene SWL / WLL (Safe Working Load / Working Load Limit) og sikkerhetsfaktor. Det er viktig å merke seg at normal merking viser den sikkerhetsfaktoren som industrien normalt bruker, sikkerhetsfaktor 4, mens innenfor teater og scene generelt skal forholde seg til en sikkerhetsfaktor på 8. I praksis betyr det at noe som er merket for total belastning på (WLL) 1000 kg for industrien (sikkerhetsfaktor på 4), vil totalt tillatte belastning for bruk på scene være kun halvparten (sikkerhetsfaktor på 8), altså 500 kg.

Teknisk utstyr
Det skjer en rivende utvikling innen teknisk utstyr, og det er vanskelig å generalisere. Gode råd er likevel å tenke seg nøye gjennom hva det er man skal bruke utstyret til. Det kan være store forskjeller på utstyr for revy/ teater og konsertbruk, og man bør være sikker på at man har personer i miljøet som har kompetanse på å ta vare på og vedlikeholde utstyr man gjerne har brukt mye penger på. Da varer gjerne også utstyret lenger. Kanskje har dere god kontakt med en lokal tekniker, eller en tekniker ved det nærmeste større kulturhuset – bruk dem godt når dere vil ha råd før nye innkjøp, markedet er utrolig stort og ting skjer fort. Av samme grunn kan det også være smart å kjøpe inn en god grunnpakke som matcher hverdagsbehovet man har, og leie inn den ekstra pynten og moroa for enkeltarrangement som krever det. Men husk altså først å definere hva som er behovet – hva er det dere trenger mest i hverdagen? Da først kan Hålogaland Teater eller kulturhusteknikeren lettere hjelpe dere videre med tips om utstyr.

Presentasjonene
Program for seminaret
Generelt om sikkerhet og ansvar – frivillig ansvar?, Irene Nordhaug Hansen (pdf fra seminaret i Målselv 21.4.15)
Scene, sikkerhet og teknisk utstyr, Torbjørn Hjelmen

Andre Lenker
Veileder for sikkerhet ved store arrangementer (pdf) – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Brannvern hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Brann og eksplosjonsvernloven – Lovdata
Samdrift; Frivilligwiki, alt du trenger å vite om arbeid med frivilligstab
Norske Konsertarrangører sin arrangørwiki; alt du trenger å vite som arrangør
Norske Festivaler
Svensk standard SS 767 15 01 – Scenmaskinerier och lyftteknik för scen och studio – Säkerhetsregler
Hålogaland Teater
Hålogaland Amatørteaterselskap

Spørsmål fra deltagerne – alle seminardager

Er det krav om direktevarsling til brannvesenet på grendehus/samfunnshus osv?
Svar: Kommunene praktiserer noe ulikt krav om tilfredsstillende tiltak for å sikre varsling og forebygging av brann. Det er viktig at man har dialog med brannvesen i egen kommune, få de på befaring for å høre hva som er viktige tiltak hos hver enkelt. God brannsikring vil ha betydning for forsikring på hus/eiendom.

Bør vi som arrangør vise til krav i regelverk og standarder i oppdragskontraktene fremover?
Svar: Hvis dere leier inn profesjonell tekniker og /eller utstyr til arrangement, så er de pliktige til å ha godkjent utstyr, som allerede følger standarder. Om det er eksterne som monterer for dere, er det lov å spørre etter dokumentasjon på godkjent rigg/utstyr og kompetanse. Man bør også kontraktsfeste at de har dette ansvaret når de gjør jobben.

Dersom dere bare leier utstyr, er viktig å passe på at de som eventuelt skal henge opp, montere og bruke utstyret, har den kompetansen som skal til for å håndtere dette på riktig måte. Vær oppmerksom på når en kun leier utstyr og henger opp selv  er det  den som henger opp som har ansvar for sikkerheten – IKKE dere har leid utstyr hos. Vær obs på at om du oppdager uregelmessigheter, så er du medansvarlig om du ikke sier fra.  Du vil også være medansvarlig om du likevel lar arrangementet gjennomføres selv om du sa fra, men mangelen ikke ble utbedret.

Er det så enkelt at alt som skal på en scene som sikkerhetskomponenter skal ha stempel / merking for å være godkjent?
Svar: JA

Er det noen begrensninger i antall komponenter i rekke?
Svar: Nei, men vær obs på at det er det svakeste leddet som gir maks belastning – uansett!

Hvem er det som gjør kontroller av rigg/ scenekomponenter?
Svar: Krankontrollen gjør ofte kontroll på større anlegg, men det er andre firma og konsulenter som er godkjent for dette i Troms, for eksempel Munck Cranes og Kran og Marintek. Sjekk gjerne med et av de større kulturhusene om hvem de bruker og kan anbefale. Be gjerne om pris fra flere.

Hvor finner man informasjon om nye / gamle frekvensområder? Er det mulig å omprogrammere det trådløse utstyret man allerede har?
Svar: Det er ulovlig å fortsette å benytte seg av de frekvensene man tidligere brukte for de trådløse mikrofonene for eksempel. Bruk av disse er ustabile og du vil kunne oppleve forstyrrelser eller plutselige brudd. Informasjon om ledige frekvenser der du er, samt regler for trådløse mikrofoner finner dere på Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sin hjemmeside om trådløse mikrofoner(link), sammen med annen informasjon om omleggingen av frekvensområdene.